|
|
 |
|
| |
Denne annonseplassen kan du kjøpe ved å henvende deg til Grovfornett.
|
|
|
|
| |
| Omlegging av www.grovfornett.no 01.07.2010
Nettstedet www.grovfornett.no ble dannet og var operativt våren 2004. Norges Vel var ansvarlig for driften. Det var i alt 12 institusjoner, organisasjoner og firma som sto bak nettstedet, og virksomheten ble finansiert av deltakerne. Målet med nettstedet var å lette tilgangen til en nasjonal, oppdatert kompetanse innen fôr og fôring, og å gi et tilbud til husdyrprodusenter, rådgivere og andre interesserte over hele landet.
I perioden fra 2007 til 2009 ble det flere ganger diskutert hvordan driften av nettstedet skulle organiseres. Norges Vel ville gjerne overlate ansvaret til noen andre fordi organisasjonen ikke lenger arbeidet innen produksjon og utnytting av grovfôr. I telefonmøte med prosjekteierne (Bioforsk, Nortura, DeLaval, Felleskjøpet Fôrutvikling, Addcon As, Norsk Sau-og Geitalslag, Norgesfôr og Norges Vel) i januar 2010 ble det vedtatt å overdra eierskapet og driften av nettstedet til Bioforsk. Bioforsk har inngått avtale med Norsk Landbruksrådgiving om et Fagforum Grovfôr på nett, og på dette nettstedet skal en overføre det meste av innholdet på www.grovfornett.no. Adressen til det nye nettstedet er dessverre enda ikke avklart. Som en midlertidig løsning brukes adressen: http://grovfor.lr.no.
| Grovfôrkampen 2009 09.12.2009
 Nina Lunde og Lars Nesheim 08.12.2009
Foto: Nina Lunde, Norsk Landbruk
Kai Arne Karlsen fra Jøa i Nord-Trøndelag gikk av med seieren i Grovfôrkampen 2009. Det er tidsskriftet Norsk Landbruk som arrangerer denne konkurransen. I år var det fem gårdbrukere fra hele landet som kjempet om den gjeve tittelen "Årets grovfôrkjempe". Juryen består av representanter fra Bioforsk Grovfôr og Kulturlandskap, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Tine og Produs.
|
| Storfekjøtproduksjon - fôring av oksar 05.11.2009
Av Øystein Havrevoll, Nortura SA
Grovfôr er viktig for veksande storfe. Grovfôr og beite har ein sentral plass i rasjonen til storfe i vekst. Normalt utgjer grovfôr 40-60 % av energien i rasjonen til oksar. God grovfôrkvalitet og tildeling som sikrar høgt opptak, kan spara opptil 500 FEm av kraftfôr ved framfôring av oksar frå 3 månaders alder til slakting ved 600 kg levande vekt. Næringsrikt og velberga grovfôr til moderate kostnader er derfor grunnleggjande for god økonomi i storfekjøtproduksjonen. |
| Kvalitet av biff fra beite 18.08.2009
|
Mats Höglind¹, Håvard Steinshamn2, Øystein Havrevoll3, Kristin Saarem3, Inger Helene Lombnæs3 og Asgeir Svendsen3
¹Bioforsk Vest, 2Bioforsk Økologisk, 3Nortura
Når konkurransen fra importert kjøtt øker, må den norske kjøttprodusenten lete etter nye produksjonssystemer og utvikle nye produkter. Det er en fordel om en kan produsere kjøtt som både blir opplevd som unikt av forbrukeren slik at en kan ta ut en høy pris, og er billig å produsere slik at en kan ta ut en rimelig gevinst. Nortura gjennomførte sammen med Bioforsk et prosjekt med hensikten å undersøke om diekalvproduksjon på utmark kan gi et kjøtt med andre ("nisje") egenskaper enn kjøtt produsert på innmarksbeite. En har sammenlignet inn- og utmarksbeite mhp. kalvetilvekst og kjøttkvalitet, samt undersøkt effekten av sluttfôring på innmarksbeite etter utmarksbeite de siste ukene før slakt.
Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet med kun små forskjeller i kvalitet mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås.
Manus fra Bioforskkonferansen 2009. |
Bildetekst: Kalver av STN-rasen på beite i Grimsdalen.
Fotograf: Håvard Steinshamn
|
| Hvordan vil endret klima påvirke overvintring og grasvekst i Norge? 18.08.2009
Mats Höglind1, Stig Morten Thorsen1, Liv Østrem2, Marit Jørgensen3
1Bioforsk Vest Særheim, 2Bioforsk Vest Fureneset, 3Bioforsk Nord Holt
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon i 2071-2100 er inntil tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet for å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader vil minke de fleste steder i følge modellberegninger for seks steder, mens risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe enkelte steder langs kysten. Hvordan vil graset vokse når våre barnebarn har tatt over? Forfatterne presenterer her noen scenarier for klimaendring og konsekvenser for grasvekst.
Manus fra Bioforskkonferansen 2009 |
Uttak av planteprøver på Kvithamar for å studere overvintringsevne
Fotograf: Anne Kjersti Bakken
|
| Dyrkingspotensiale for raisvingel i Norge 18.08.2009
Liv Østrem1), Birger Volden2) og Arild Larsen3)
1)Bioforsk Vest Fureneset, 2)Bioforsk Nord Bodø, 3)Graminor AS avd. nord, Bodø
Raisvingel er kryssing mellom artar av raigras og svingel. Sortane kan vera mellomformer av foreldreartane, eller vera avla mot ein av dei og varierer m.o.t. overvintring, avling og vekst gjennom sesongen. Forsøk og praktisk dyrking har vist at raisvingel har stort avlingspotensial. Sortane Paulita (italiensk raigras x engsvingel) og Felina (it. raigras x strandsvingel) er på norsk sortsliste, medan Hykor, med same foreldreartar som Felina, er tilrådd godkjent etter verdiprøving. Nye forsøk viser at fleire kandidatsortar frå norsk sortsutvikling kan vera både varige, gi høg avling og ha god fôrkvalitet.
Manus frå Bioforskkonferansen 2009. |
Bildet viser variasjon mellom raisvingelsortar. Til venstre ein sort med stor akssetjing og til høgre ein sort som har svært få aks i gjenveksten.
Fotograf: Liv Østrem
|
| Vatning til eng - er det lønsamt? 12.06.2009
 |
Vatning av eng kan vera lønsamt,
også utanfor dei tørraste
innlandsstroka". Foto: Perrot.de | Arne Oddvar Skjelvåg, Jenny K. Heggvold og Ole Hans Baadshaug
Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB
I fôrproduksjonen er det økonomien i husdyrproduksjonen som vert avgjerande for om tiltak i planteproduksjonen kan svara seg. Dette gjer at samanhengen mellom investeringar og driftsutgifter til vatningsanlegg og økonomisk utbyte vert tolleg innfløkte å greia ut. Større grovfôravlingar kan gi grunnlag for auka husdyrproduksjon, redusert kraftfôrinnkjøp, eller frigjering av areal til annan planteproduksjon. Auka husdyrproduksjon kan stundom vera uaktuell på grunn av fjøsplass eller kvotar.
Størst mogleg avling får ein om ein sikrar optimal vasstilgang kontinuerleg. I praksis er det likevel uaktuelt å vatna ved for låge underskott i jorda. Som ei retningsline set ein gjerne eit underskott på 25 mm som ei grense på tørkeveik jord, 35 mm på middels tørkesterke jordartar og 40 mm på dei tørkesterke. Dersom tilgangen på vatn eller utstyr er avgrensa, og ein lyt prioritera stramt, vil ein helst ha mest att ved å vatna etter slått og eller etter gjødsling.
I vedlagde artikkel gjer professor Arne Oddvar Skjelvåg og medarbeidarar greie for forsøk med vatning til eng.
| Ny webteneste gir prognosar for grovfôrkvalitet 19.05.2009
 Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar
Bioforsk lanserer no eit prognoseverktøy som predikerer avling og kvalitet i eng fram mot første- og andreslått.
Dette ligg under VIPS-portalen ( www.vips-landbruk.no) og kommuniserer mot Landbruksmeteorologisk teneste (LMT) sine klimadatabasar. Velg "Grovfôrmodellen" under "Felles verktøy". Rådgivarar og fôrprodusentar kan velje klimastasjon, spesifisere nokre inngangsdata for enga si og få estimat for kor langt graset har komme i fenologisk utvikling, kor stor avlinga er og kor mykje fiber, protein og energi ho inneheld. Avgiftsfondet, Jordbruksavtalepartene, Tine, Felleskjøpet fôrutvikling, Animalia, Yara og Addcon Nordic har vore med og finansiert utviklingsarbeidet. |
| Ny interesse for dyppeluting av halm ? 03.03.2009 Av Spesialrådgiver Ingvar Selmer-Olsen
En kan vel ikke snakke om noen stor interesse for dyppeluting av halm, men det var flere spørsmål om dette høsten 2008 enn det har vært de seinere åra. Dette har sammenheng med økt pris på ammoniakk og dermed dyrere ammoniakkbehandla halm. Dyppeluting av halm krever en del kunnskap og erfaring og det er derfor grunn til å finne fram den brosjyra som NOFO lagde om emnet i 1989.
| Fôring av hobbyhesten 03.03.2009
 Av lektor Hildegunn Harboe
Hobbyhester kan ete større mengder av grovfôr enn det de vanligvis får tildelt. Resultatet av å fôre med energirikt grovfôr er at hestene står flere timer til dagen uten å ha noe å ete. Når man gir kraftfôrrasjoner til hobbyhester er man nødt til ytterligere å redusere grovfôrmengden, slik at hesten ikke blir for feit. En fôrrasjon som består av energirikt grovfôr og kraftfôr resulterer i så kort etetid per døgn at hesten ikke får dekka sitt behov for normal atferd (eting). For å ta vare på hestens velferd oppfordres du i denne artikkelen til å gi hesten lang etetid. Resultatet av lang etetid og mye grovfôr er hester i mental ballanse. Det er en myte at hesten blir treig dersom den ikke får havre eller kraftfôr. Ved å fôre fri tilgang med grovfôr av passe energikonsentrasjon (seint slått) unngår du at hesten blir stressa. En hest som har lang etetid får dekka ett sentralt atferdsbehov og har derav god velferd. |
|
| |
|
|
|
Lars Nesheim
