Hovedsiden /Tilbake til forrige side

Grasdyrking - bra for klimagassregnskapet
24.06.2008

Grasdyrking er bra for klimaregnskapet
Av Spesialrådgiver Ingvar Selmer-Olsen
 
Å sammenligne klimagassutslipp fra produksjon av et kilo kjøtt med for eksempel bilkjøring, er som å sammenligne to økonomiske regnskap der en bare ser på utgiftene og glemmer inntektene. Etter å ha hørt og lest mange ulike innspill om at lammekjøtt og biff skal være ille for klimaet, er det nå publisert data som gir en ganske annen konklusjon.
 
Produksjon av kjøtt med drøvtyggere er en kombinasjon av grasdyrking og husdyrhold. Fotosyntesen i engvekstene binder store mengder karbondioksid fra lufta i grønt plantemateriale, røtter og torv. Mye av plantemassen beites eller høstes for fôring utenom beitesesongen. En del av karbonet bringes tilbake som husdyrgjødsel, en del ender opp i spisbare husdyrprodukter og en del tapes som klimagasser. Hva er nettoen ?

Et omfattende prosjekt har gjort målinger fra grasproduksjon i 9 europeiske land over to år (Soussana m.fl. 2007). I hovedsak er konklusjonen at grasmark er netto binder av karbon (-240 g C pr m2 pr år). Når en høster gras, så må en trekke fra det karbonet som kjøres bort, og legge til det en returnerer med husdyrgjødsel. Så må en i tillegg legge til tap av lystgass fra jord og gjødsel og metan fra dyras fordøyelse. Nettoresultatet ble da i middel -85 (+/- 77) gram CO2-ekvivalenter pr kvadratmeter pr år. På grunn av den store variasjonen er konklusjonen at nettoresultatet ikke er signifikant forskjellig fra null. Det er viktig at grassystemet ikke overbelastes med for mange dyr. Hvordan korn (kraftfôr) kommer ut i regnskapet er ikke belyst i denne rapporten.
Konklusjonen er:
Utnytter vi eng og beite på en fornuftig måte til matproduksjon med storfe og sau, så kan det faktisk være klimanøytralt.
 
Referanse
Soussana m.fl. (2007). Full accounting of the greenhouse gas (CO2, N2O, CH4) budget of nine European grassland sites. Agriculture, Ecosystems and Environment 121, 121-134.