Ugrasfrø kan ligge i jorda i årevis uten å spire, men ved pløying og snuing av jorda får frøene gode forhold for å spire. Noe ugrasfrø er svært likt grasfrø, er vanskelig å rense fra i frøproduksjonen og følger dermed med innkjøpt frø. Dette gjelder for eksempel balderbrå, hvor gjenlegget kan se ut som ei vakker sådd blomstereng om det ikke gjøres tiltak.
Noen av våre mest plagsomme ugras har mange frø
Vassarve er vinterettårig og kan danne ca 15 000 frø pr plante. Planten trives i kjølig og fuktig klima, og er kanskje et av våre mest brysomme frøugras, både i gjenlegg og i åker.
Meldestokk er ettårig. I gjennomsnitt har hver plante ca 3 000 frø, men opptil 20 000 pr plante kan forekomme. Planten liker godt gjødsla jord og tar til seg mye næring, som burde kommet kulturplantene til gode.
Balderbrå har i gjennomsnitt 34 000 frø pr plante, men kan også ha mer enn 250 000. Toårig plante som opptrer som ugras i gjenlegg og høstkorn.
Høymole kjenner alle til. Planten er flerårig og har ca 9 000 frø pr plante. Disse frøene kan ligge inntil 80 år i jorda og likevel overleve!
Hundekjeks med sine hvite blomster har ca 10 000 frø pr plante. Plantene har en tendens til å spre seg fra kantene og innover dyrka areal. Flerårig plante, men kanskje ikke så brysom i gjenlegg.
Løvetann er også flerårig, og har ca 3 000 frø pr plante.
Følg med i gjenlegget
Ugrasfrø spirer ofte før grasfrøet og får dermed et forsprang. Noen ugrasarter har, som dere ser over, uhorvelige mengder frø pr plante. Får disse plantene spre seg, er tiltak nødvendig. Gjør deg kjent med ugraset og hvordan småplantene ser ut. Plantevernkataloger fra frøforhandlere har oversikter over de vanligste ugrasene, eller hvorfor ikke ønske deg ei florabok til jul?
Tiltak
Begynner ugrasplantene å spire og kommer opp, er det muligheter for bekjempelse:
Pussing av gjenlegget. Begynner gjenlegget å se grønt ut, uten at det du ønsker kommer opp, er det viktig å gjøre noe. Avpussing kan være et godt tiltak. Vassarve kan for eksempel kvele hele gjenlegget og utgiftene til såvarer og arbeid er bortkasta.
Høsting av gjenlegget før ugraset setter frø. Du kan få fylt opp frøbanken i jorda med anselige mengder frø om du er for seint ute.
Sprøyting med kjemiske midler. Ifølge prinsippene om integrert plantevern, skal andre muligheter være prøvd før man tar kjemiske midler i bruk. Dette kan likevel være løsningen, alt etter arbeidskapasitet og tidspunkt. Husk at hvis du sprøyter et gjenlegg kan du sette avlinga tilbake, men det bør komme seg til året etter. Avhengig av om du har kløver i gjenlegget eller ikke, finnes det flere plantevernmidler til ulike priser du kan bruke.
Forebyggende tiltak som god drenering, kalking til riktig pH, dvs 6,0-6,5, er alltid med på å gi grasartene en god start. Dekkvekst i form av for eksempel havre, bygg eller grønnfôrblanding er også et godt tiltak mot både ettårige frøugras, og flerårige ugras. Et frø, uansett ønska eller uønska, har alltid vanskelig for å spire i ei tett og robust eng.
Med tanke på alle frøene en ugrasplante kan produsere er det viktig å ta ondet ved rota, dvs ikke la de få formere seg videre.
Ta kontakt med din NLR-rådgiver om du trenger råd, eller hjelp til for eksempel å finne gode plantevernmidler til gjenlegget ditt.
