Fra gamle Grovfornett.no

Høy som ferdigtørkes ute

Når høyet er ferdigtørket ute, trengs bare et enkelt rom for beskyttelse mot vær og vind. Lagerrom for tørt stråfôr bygges derfor i bindingsverk med enkel kledning (sprekkpanel). Det er vanlig å støpe en lav grunnmur (ringmur) og sette bindingsverket på den. Ofte er det rimeligere å bygge stolpehus uten grunnmur. Da slipper en vindavstivning.

Golvet i et høylager må være en god kultfylling eller en betongplate med en underliggende fuktsperre (plastfolie). Hvis høyet presses i småballer eller rundballer blir rombehovet vesentlig redusert.

Tørking og lagring på tørke

Et innendørs tørkeanlegg har som formål å øke sikkerheten for å få godt høy og redusere arbeidsbehovet. Som regel nyttes tørkeanlegget også som lagerplass for høyet. I den seinere tid har imidlertid interessen for mer fleksible tørkeanleggøkt. Slike anlegg nyttes både til å tørke høy, halm, flis, ved o a. Det er ofte vanlig å kalle den universaltørke. En mer dekkende betegnelse er satstørke.

Høytørkas ulike deler.  Et tørkeanlegg består av et rom med vifte og luftfôrdelingssystem (tørkerist og eventuelt hovedkanal). Viftas oppgave er å blåse uteluft inn i fôrdelingssystemet og opp gjennom høyet. I høyet vil det være en motstand mot luftgjennomstrømningen som vifta må overvinne. Stor tykkelse på høyet og tett sammenpresset høy krever trykksterke vifter. Støyen fra høytørker er ofte sjenerende. Gjennom valg av viftetype, riktig plassering av vifta og ved å bygge en lydfelle er det mulig å redusere støyen betraktelig.

Luftfordelingssystemet finnes i flere varianter. Vanligst er varianten med atskilt hovedkanal og tørkerist. Et annet alternativ er høytørke hvor hovedkanal og tørkerist er en enhet. Lufthastigheten må ikke overstige 5 m/s inne i luftfordelingssystemet. En fordel med hovedkanal er at en ikke behøver å bruke hele tørka samtidig.

Utforming av høytørka.  Det er naturlig å skille mellom høytørker med og uten kjørbar rist. På tørker uten kjørbar tørkerist kan løst høy legges inn for hånd eller med lufttransport (høykanon). Ved innlegging av baller vil en elevator være til stor nytte. Tørker uten kjørbar rist er vanlige i eksisterende hus, f eks i en kjørebrulave. De kan være både enkle og billige å anlegge.

I større høytørkeanlegg, i særskilte bygninger, er kjørbar tørkerist det mest praktiske. Innleggingen av løst høy foregår enten med teleskopfordeler eller med lessevogn.

Ved små høymengder er høysvans fortsatt aktuelt. Skal høyet selges, må det presses i harde baller.

Skal høyet nyttes til eget fôr, kan det tas ut med talje og høygrabb eller for hånd. Med tanke på fôrstyring i fjøset er det utvilsomt fordelaktig med høyet i bunter eller baller.

Hvor mye en tørke rommer, er avhengig av lagringshøyde, innleggingsmetode og om høyet er presset eller ikke. En kan regne følgende volumvekter:

• innlagt med gaffel: 60 -70 kg/m³
• høykanon/teleskopfordeler: 80-100 kg/m³
• presset i baller: 100-120 kg m³

Tørkas tørkekapasitet. Luftas tørkekapasitet bestemmes av luftmengden og luftas temperatur og relative fuktighet. For å unngå store tap er det viktig at tørketida ikke er lengre enn 10 dager.

For å klare dette må luftmengden være 1500-2500 m³/time pr tonn tørt høy. Inneholder høyet ca 45 % vann ved innlegging og været er stabilt og fint, vil den minste luftmengden rekke. Regner en med å legge inn råere høy (55-60 % vann), ofte i kombinasjon med dårligere klima, vil den største luftmengden være nødvendig. Det samme er tilfellet hvis en ønsker en spesielt kort tørketid.

Uansett luftmengde kan sluttørkingen bli vanskelig. For å klare denne må den relative luftfuktigheten være under 60 %. Dette er mulig ved å utnytte sola som en normalt har midtsommers, til å forvarme tørkelufta. Ved nybygging eller ved omlegging av et gammelt tak vil det være lett å bygge inn en solfanger som fanger opp 1-2 kWh/m² og dag.

I mange tilfeller vil det også være lett å bygge inn et solfangersystem i et eksisterende hus. Prinsippet som benyttes, er å la lufta som skal inn til tørka, først passere gjennom en solfangerkanal i tak og/eller vegg. Her blir lufta oppvarmet ved kontakt med tak/veggpanel som sola skinner på.

I løpet av 2-3 uker vil høyet være tørt avhengig av de faktorene som nevnt ovenfor. Det riktige ville da være å presse opp høyet, hvis det løst, transportere de tørre ballene til et annet disponibelt rom , evt legge det i en stakk ute med presenning over. Så er tørka klar til en ny sats som skal tørkes. Gjennom et slikt driftsopplegg vil utnyttelsen av tørka bli maksimal.